Vårmøte for NKF-N i Rogaland 2019
Vårmøte for NKF-N i Rogaland ble avholdt den 24. april på Arkivenes hus i Stavanger. Møtet startet med en kort sondering rundt bordet om blant annet NKF-N generelt og medlemmenes ønsker for regionallagets videre arbeid. Deretter fikk vi en omvisning og presentasjon av papirkonservator Hanne Karin Sandvik, ved Statsarkivet i Stavanger. Hun er utdannet papirkonservator fra Gøteborgs Universitet og har en master i konservering fra Universitetet i Oslo.
Arkivenes hus på Ullandhaug
Arkivenes hus på Ullandhaug er tegnet av Lund+Slaatto Arkitekter og stod ferdig sommeren 2017. I dag rommer det blant annet Statsarkivet i Stavanger, Interkommunalt arkiv i Rogaland, Stavanger Byarkiv og Misjons- og diakonarkivet. Til sammen er det over 70 km med arkivmateriale som fyller de tre store underetasjene med klimaregulerte magasiner. Alt tilpasset de ulike materialtypene. For eksempel blir fotoarkivet med negativer oppbevart i et eget rom med stabil temperatur og relativ luftfuktighet (RF) på henholdsvis 13 °C og 37 % RF. Fotonegativer med eddiksyresyndrom[1] blir derimot oppbevart i fryseren. Til tross for de enorme lokalene var det behov for å spare hyllemeter ved innflyttingen. Derfor ble høye bøker i tilfredsstillende tilstand, plassert med bokryggen vendt ned. Ulempen er at gjenfinningen kompliseres, fordelene er at bøkenes strukturelle bevaring bedres og arkivet sparte flere 1000 hyllemetere til innsamling av fremtidig arkivmateriale.
Til sist ble vi tatt med inn i det splitter nye konserveringsatelieret. Her presenterte Hanne Karin ulike prosjekter hun arbeider med, da særlig med fokus på preventiv konservering av både papirbasert materiale og fotografi. Vi ble blant annet vist nydelige håndkolorerte dias fra slutten av 1800-tallet, utrulling av fotopositiv i panoramaformat, spesiallagde omslag til større format og arbeid med flere familiealbum til kjente Stavanger-familier.
En gladnyhet til alle som stadig må forholde seg til eldre fotodokumentasjon, det arbeides kontinuerlig med å få digitalisert og tilgjengeliggjort fotoarkivet på digitalarkivet. Digitalarkivet består av fotografier fra ulike arkiver i Arkivverket, både etter privatpersoner, private virksomheter, bedrifter og foreninger, samt etter statlig forvaltning. Det er imidlertid et møysommelig arbeid å få offentliggjort fotografiene, da godkjenning og all informasjon fra levninger må innhentes. Det må også utredes om materialet er klausulert eller potensielt sensitivt. Et tidkrevende arbeid til tross, når det digitale arkivet er tilgjengelig vil det kunne tilby et rom der publikum kan danne seg et eget bilde av historien og gjenfinne fotografier fra nær- og fjern fortid. Slik beskriver digitalarkivet det: «Vi ønsker å vise frem mer av hva arkivene inneholder av informasjon om de som har levd før oss […]».
Vi er denne verdens minne
Ved samlokaliseringen av arkivene i ett lokale, vil arkivmaterialene få optimale oppbevaringsforhold på tvers av institusjonene. I tillegg vil fagkompetansen både være samlet og styrket, hvilket gjør det mulig å trekke veksler på hverandres kunnskap og erfaring. Det er allikevel ikke utelukkende positivt å samle alle arkivene under ett tak. Med de store brannene i Notre-Dame og Nasjonalmuseet i Brasil friskt i minne, er det urovekkende å tenke på at dersom uhellet først skulle vært ute, vil store deler av Rogalands «minne» tilintetgjøres. Risikoen er liten, men konsekvensene totale. For å sitere en populær TV-serie “That’s what death is, isn’t it? […] Forgetting. Being forgotten»[2].
[1] Eddiksyresyndrom: ved nedbrytning (hydrolyse) av celluloseacetat film frigjøres eddiksyregasser, derav navnet. Eddiksyre ble brukt under produksjonen av celluloseacetat.
[2] Sitat av Samwell Tarley fra «Game of Thrones».