Lønnsundersøkelse for NKF-N medlemmer i 2024
Forfattere:
Stina Ekelund Erlandsen (senior kulturhistorisk konservator NKF-N og avdelingsleder, Museumstjenestene i Rogaland)
Linn Kristin Solheim (malerikonservator NKF-N, Nasjonalmuseet/Kulturhistorisk museum)
Lise Chantrier Aasen (malerikonservator NKF-N ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger)
Per dags dato har NKF-N 270 medlemmer. Når vi ser på medlemsmassen i NKF-N, så jobber de fleste i en av de store byene, noen jobber i privat praksis, de fleste er ansatt innen kommune og stat, og mange jobber på et museum. Vi er spesialister på ulike materialgrupper, og mange jobber alene med sitt arbeidsfelt eller område, ofte som museets- eller institusjonens eneste konservator. Dermed kan det være vanskelig å forhandle opp sin egen lønn, eller vite hvilket lønnskrav en skal legge inn ved reforhandlinger eller nyansettelser om man ikke vet hvor normalen ligger.
Så hva kan NKF-N og styret gjøre for å bedre situasjonen? Styret i NKF-N har over flere år ønsket å danne en nasjonal lønnsstatistikk for sine medlemmer. Det ble derfor satt sammen en arbeidsgruppe bestående av Stina Ekelund Erlandsen, Linn Kristin Solheim og Lise Chantrier Aasen, som høsten 2024 utarbeidet en spørreundersøkelse. Denne ble sendt på grønn e-post til alle medlemmene og delt på foreningens facebook-side. Undersøkelsen ble gjennomført i desember 2024 og omhandler lønnsdata for lønnsoppgjøret fra 2023.
Målet med lønnsundersøkelsen er å danne en nasjonal oversikt over lønn i forhold til flere faktorer som utdannelsesnivå, kjønn, geografisk plassering, ansiennitet og ansvar. Statistikken over lønn kan videre brukes av medlemmene til sine respektive lønnskrav.
Resultatene ble først presentert på NKF-Ns årsmøtet 21. mars i Oslo, der publikum hadde mulighet for å komme med spørsmål og tilbakemeldinger. Hensikten med denne artikkelen er å gi en grundigere presentasjon av resultatene.
Metode og svarfrekvens
Det ble først utarbeidet en spørreundersøkelse på SurveyMonkey med satte lønnstrinn på 100.000 intervall. Ettersom det viste seg at de fleste befant seg innenfor et ganske tett spekter, ble det valgt å utarbeide en 2. spørreundersøkelse der lønnsnivå skulle påføres i fritekst. Dette dannet et mer presist sammenligningsgrunnlag.
Den 2. spørreundersøkelsen ble besvart av 81 personer og 78 av disse avleverte komplette svar i henhold til lønn. Det er disse data som presenteres i denne artikkelen.
Ved utgangen av 2024 har NKF-N i alt 270 medlemmer. I undersøkelsen spesifiseres ikke hvilken type medlemskap respondenten har, men ut ifra svarene i undersøkelsen kan vi lese at de 81 respondentene har en utdannelse innen konservering, og at de er aktive på arbeidsmarkedet. Det er altså ikke æresmedlemmene, honnørene eller studentene som har svart, men selve medlemsmassen i NKF-N, det vil si både ordinære og assosierte. Dette gir et grunnlag på 237 medlemmer og en svarfrekvens på 34 %.
Utdannelse
Konservatorer generelt har en høy utdannelse, majoriteten på masternivå. I undersøkelsen er det fem respondenter med doktorgrad. Ca. 17 % har også andre akademiske meritter og 6 % har en håndverkerutdannelse i tillegg.
Det er stor overenstemmelse mellom utdannelsesnivå og krav i stillingen, noe som viser seg spesielt tydelig når søylene for hvor mange som har en Ph.d. (gul søyle i diagrammet) er tilsvarende høy som søylen for spørsmålet om du har en stilling som krever dette utdanningsnivået.
Graf 1) Utdannelsesnivå. Grønn: Bachelor, Blå: Master, Gul: Ph.d., Turkis: andre akademiske meritter, Orange: håndverkerutdannelse.
Hvor gamle er vi?
Hoveddelen av respondentene er mellom 30 og 50 år. Det er få mellom 20-29, hvilket tyder på at de fleste kommer forholdsvis sent ut i arbeidsmarkedet, men det er tilsvarende få over 60 år. Sistnevnte kan ha sammenheng med hvem som har svart (eller ikke svart) på spørreundersøkelsen.
Graf 2) Alder
Hvor bor vi?
De aller fleste konservatorene som svarte på undersøkelsen bor i Oslo (56 %), etterfulgt av Rogaland og Trøndelag.
Graf 3) Geografisk plassering
Hvem jobber vi for?
Ifølge undersøkelsen er staten den største arbeidsgiveren for konservatorer i Norge med over 48 % ansatte.
Graf 4) Arbeidsplass
Hvor mye ansvar har vi?
Over halvparten av de spurte har hverken arbeidsgiver-, personal-, budsjett- eller prosjektlederansvar. Analysen av datasettet viste ingen sammenheng mellom personal- og arbeidsgiveransvar og lønn. Dette og resultatene knyttet til alder, kan tyde på at få avdelingsledere og lignende har svart på denne undersøkelsen.
Graf 5) Ansvar i jobben
Hvor lang ansiennitet har vi?
Som vi kunne forvente har andelen høytlønnede tilsvarende lengre ansiennitet i faget. Samtidig viser undersøkelsen en forholdsvis stor mobilitet innen arbeidsmarkedet. Selv om de fleste har 13-21+ års arbeidserfaring som konservator, har over 35 % 0-3 års ansiennitet i nåværende stilling. Det ser ut til at man ved å skifte jobb har hatt muligheten til å reforhandle og kreve høyere lønn enn man får ved et langt ansettelsesforhold ved samme arbeidsgiver. Mønsteret kan også tyde på at mange står i midlertidige stillinger lenge.
Graf 6) Ansiennitet
Goder gjennom jobben?
Over 93 % har mulighet til å delta på seminar eller konferanser gjennom jobben. Mer enn halvparten av de spurte har mulighet til å forske og publisere innenfor stillingen og har formidlingsoppgaver rettet mot publikum. De fleste offentlig ansatte svarer positivt på mulighet for videre-/etterutdanning. Færre, men allikevel en betydelig del, har avsatt tid til forskning/fordypning i stillingen. Helsen er tydeligvis viktig for arbeidsgiver og de fleste har tilgang på bedriftshelsetjeneste og mulighet for trening i arbeidstiden.
Graf 7) Goder gjennom jobben
Fagforening?
Over 90 % av de spurte konservatorene er organisert i en fagforening, med Forskerforbundet som det foretrukne forbundet (50 %), hvilket også har medlemmer i hele landet. NTL (27 %) er konsentrert til Osloregionen og Rogaland. Den største forskjellen i lønn er mellom dem som er uorganisert. Ellers er det ganske lik utvikling i de de øvrige fagforeningene.
Hva tjener en konservator NKF-N?
Gjennomsnittlig årslønn er presentert brutto før skatt. Relevante data over gjennomsnittslønn til sammenligning er hentet fra Forskerforbundet Lønnsstatistikk for ikke-statlig sektor 2023, tall per 31.12.2023. Forskerforbundets tall i brun kursiv.
Gjennomsnittlig årsinntekt for en konservator NKF-N i 2023/2024 er, ifølge spørreundersøkelsen, på NOK 664 947. Den gjennomsnittlige lønnsøkningen de siste tre årene for konservatorer på landsbasis er 140 000 kr og 150 000 kr i Oslo spesielt.
Tabell 1) Snittlønn etter stilling og kjønn
Snittlønn etter utdannelsesgrad
Den store lønnsforskjellen er mellom konservatorer som driver privat firma og offentligansatte. Samtidig viser timeprisen til de privatpraktiserende liten forskjell, hvilket tyder på at det er mengden arbeid og antall timer som utløser denne store forskjellen. Konservatorer med privat praksis gir også tilbakemelding om særdeles stor variasjon i inntjening fra år til år. En annen markør som gir uttelling, er høyere utdanning. Det er en tydelig forskjell i gjennomsnittslønnen for dem med doktorgrad kontra dem med bachelor/master.
Tabell 2) Snittlønn etter høyeste utdannelsesgrad
Snittlønn etter alder
Lønnen ser ut til å følge med ansiennitet i faget, samtidig ser det ut til å være en sviktende lønnsutvikling for dem mellom 50-59 år som har en gjennomsnittslønn på 637 125 kr. I gruppen under, dem 40-49 år, er gjennomsnittslønnen 667 318 kr og for gruppen over, 60+, er den 870 239 kr. Den sistnevnte snittlønnen har sammenheng med noen få personer som trekker snittet betraktelig opp. Fjernes dem som ikke driver privat firma eller har PhD, reduseres snittlønnen med ca 200 000 kr (NOK 673 069) for gruppen 60+.
Tabell 3) Snittlønn etter alder
Regionale forskjeller
I presentasjonen av lønnsundersøkelsen har vi fordelt resultatene i fire geografiske områder: gruppe 1 Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag; Gruppe 2 Møre og Romsdal, Innlandet, Vestland og Buskerud; Gruppe 3 Akershus, Agder, Rogaland og Telemark; Gruppe 4 Oslo, Østfold og Vestfold. Fordelingen mellom disse områdene er basert på geografisk nærhet, men også fordi lønnsnivået innad i disse regionene er sammenfallende.
Tabell 4) Snittlønn etter geografi
Hva skal du gjøre for å få bedre lønn?
Ønsker du å gå opp i lønn bør du gjøre følgende grep ifølge resultatene fra spørreundersøkelsen: drive ditt eget private foretak, ta en Ph.d., eller bli mann. Dessuten lønner det seg å bo i Osloregionen.
Dersom du ikke har mulighet eller ønsker å ta disse grepene, finnes det andre knep. De største lønnshoppene skjer ved jobb-bytter. Når du mottar et jobbtilbud, er det viktig å fremforhandle lønnen din. Undersøk da hva personer med sammenliknbare stillinger tjener og bruk dette, slik som resultatene fra denne lønnsundersøkelsen!
Når du først har kapret deg en jobb, kan du fremdeles påvirke lønnen din gjennom lokale lønnsforhandlinger. I forbindelse med de lokale forhandlingene er det viktig at du setter deg inn i lønnspolitikken i din virksomhet, og at du på bakgrunn av dette skriver et lønnskrav. Normalt forhandles lønn en gang i året i forbindelse med lønns- eller medarbeidersamtaler. Har du vesentlige endringer i stillingen, kan det være at forhandlinger på særlig grunnlag kan være aktuelt. Det kan være lurt å ta kontakt med tillitsvalgt i din fagforening.
Styret i NKF-N drives av frivillige. Denne lønnsundersøkelsen ble iverksatt og gjennomført ettersom vi ønsker å jobbe med saker som er relevante og nyttige for medlemmene våre. For å få til det er vi avhengig av at folk melder seg til verv og støtter opp om arrangementer og undersøkelser som dette. Dessverre ser vi at det er enkelte regioner med lav svarprosent. Vi håper derfor på en enda bedre deltagelse i fremtidige undersøkelser når man ser at informasjonen vi dokumenterer er relevant og nyttig. Forhåpentligvis kan vi sende ut tilsvarende lønnsundersøkelser med jevne mellomrom, kanskje hvert 3. år eller lignende. Vi ønsker dere lykke til og håper den presenterte lønnsstatistikken kan fungere som et godt sammenligningsgrunnlag!
Hvem er gjennomsnittskonservatoren i NKF-N, basert på undersøkelsen?
Det er en klar overvekt av kvinner (91 %). Gjennomsnittskonservatoren er mellom 40-49 år, bor i Oslo, jobber i staten og er medlem av forskerforbundet. Hun har en masterutdannelse i konservering og har mellom 13-20 års ansiennitet i faget. Hun har en årslønn på ca 680 000 kroner brutto, men mener hun fortjener 100 000 kroner mer. Hennes mannlige kollega driver et privat firma og tjener over 200 000 kroner mer enn henne i året. Den andre regionen med høyest svarprosent var Rogaland. Her har hennes statlig ansatte kollega en årsinntekt på mellom 630 000 - 670 000 kroner brutto. Og hvis noen lurer på hvordan KI har oppsummert en gjennomsnittlig konservator for oss, så ser vi altså slik ut:
